Jeg tror ikke lenger på dine krasse og krenkende ordMed smilende makt din bitre forrakt for det som vi andre har gjort og sagtNei, jeg er ikke lenger redd – jeg ser meg ikke over skuldrene merJeg har sluttet å vente jeg har sluttet å tro, du har nok med deg selv ogJeg har slått meg til roOm vi glemmer det magiske ordet unnskyldOg ikke ser at vi sårer en vennDu feier det bort, og tror det gåare overDa vil tiden ta oss igjen...Bak oss har vi alle en brannHvor noen mistet noe og andre mistet altJeg har sett det på avstand, jeg har sett det I mitt husJeg har sett hvordan livsverk kan gå I grus...Om vi glemmer det magiske ordet unnskyldOg ikke ser at vi sårer en vennDu feier det bort, og tror det gåare overDa vil tiden ta oss igjen...Jeg tror ikke lenger påAt vi kan kjøpe oss fri til et grønnere livAt bomber som faller er en vei til fredAt en pris fra Nobel gir nestekjærlighetNei, jeg tror ikke lenger påDen frykt de sprer er blitt våare loveAt kvinner pakkes inn og holdes I skjulJeg tro'kke hellig krig er respekt for GudNei...Om vi glemmer det magiske ordet unnskyldOg ikke ser at vi sårer en vennDu feier det bort, og tror det gåare overDa vil tiden ta oss igjen...Da vil tiden ta oss igjen...
